December
Friday 16 January 2009 photo 3/3
|
Gråt fra isen
En svært tragisk ulykke skjedde tidlig på 1900 tallet ved Svartediket! På vinters tid kunne det legge seg is på Svartediket tykk nok til at folk kunne drive med isfiske! En far hadde med sin 6 år gamle gutt og drevet av sult skal de ha gått midt ute på isen og hugget et hull stort nok til å slippe ned en line med agn på. I skumringen når de bestemte seg for å gå mot land igjen skal faren ha gått gjennom en råke ikke langt fra hullet. Isen må ha glidd sammen over ham slik at han i panikk har svømt under vann mot lyset fra det lille hullet. Tapet for krefter og det iskalde vannet har han ikke klart å presse seg gjennom hullet. Faren må ha snakket rolig med sin sønn og bedt ham holde sin fars hode så lenge mulig over vannet til livet sakte fikk forlate den nedkjølte kroppen hans.
Men gutten slapp aldri taket...
Ingen hadde hørt noen skrik den natten og det var først morgenen etter at to skogsarbeidere fikk øye på noe ute på isen. Det var et grusomt syn som møtte dem. Der midt ute på vannet var gutten frosset fast til sin fars døde hode i en evig omfavnelse. To kråker hadde hakket ut øynene på faren. Med øks måtte de hogge av de små armene til gutten og etterpå kappe av hode på mannen slik at hans kropp skulle få synke ned i Svartediket. Historien forteller at gutten såvidt skal ha vært i live når de bar ham til land. De to tømrerne fortalte senere at de aldri vil glemme de fortvilte øynene til gutten og tårene hans som gjennom natten var frosset til is på hans kinn. De satt med ham på stranden til de var sikker på han var død. Deretter tullet de ham inn i et ullteppe og skjøv ham innunder isen. Historien ble etterhvert en vandrehistorie idet folk begynte å hevde at om du hørte gråt fra midten av diket da ville det bli is på Svartediket over natten...
En svært tragisk ulykke skjedde tidlig på 1900 tallet ved Svartediket! På vinters tid kunne det legge seg is på Svartediket tykk nok til at folk kunne drive med isfiske! En far hadde med sin 6 år gamle gutt og drevet av sult skal de ha gått midt ute på isen og hugget et hull stort nok til å slippe ned en line med agn på. I skumringen når de bestemte seg for å gå mot land igjen skal faren ha gått gjennom en råke ikke langt fra hullet. Isen må ha glidd sammen over ham slik at han i panikk har svømt under vann mot lyset fra det lille hullet. Tapet for krefter og det iskalde vannet har han ikke klart å presse seg gjennom hullet. Faren må ha snakket rolig med sin sønn og bedt ham holde sin fars hode så lenge mulig over vannet til livet sakte fikk forlate den nedkjølte kroppen hans.
Ingen hadde hørt noen skrik den natten og det var først morgenen etter at to skogsarbeidere fikk øye på noe ute på isen. Det var et grusomt syn som møtte dem. Der midt ute på vannet var gutten frosset fast til sin fars døde hode i en evig omfavnelse. To kråker hadde hakket ut øynene på faren. Med øks måtte de hogge av de små armene til gutten og etterpå kappe av hode på mannen slik at hans kropp skulle få synke ned i Svartediket. Historien forteller at gutten såvidt skal ha vært i live når de bar ham til land. De to tømrerne fortalte senere at de aldri vil glemme de fortvilte øynene til gutten og tårene hans som gjennom natten var frosset til is på hans kinn. De satt med ham på stranden til de var sikker på han var død. Deretter tullet de ham inn i et ullteppe og skjøv ham innunder isen. Historien ble etterhvert en vandrehistorie idet folk begynte å hevde at om du hørte gråt fra midten av diket da ville det bli is på Svartediket over natten...
2 comments on this photo
Directlink:
http://dayviews.com/herrnagel/320055540/
Visa toppen
Show footer