var på biblioteket i dag, satt og leste en svensk bok =0 forrstod omtrent 95 % av den. begynte å tenke på svensk etterpå -_- litt irriterende men det fikk meg også til å tenke på min svenske oldefar. han var svensk men han var los mellom sverige og norge(så eg e omtrent 1/8 svensk eller noe) skulle ønske han levde sånn at eg kunne dra til sverige eller at farfaren min levde=( utifra det jeg har blitt fortalt var de begge veldig snille og morsom de elsket å få folk til å smile og le.. litt sånn som pappa. all den tenkingen gjøre meg bare veldig trist fordi farfar døde for lenge siden når pappa va bare 9. han hadde kjørt pappa og onkel på leir men på veien hjem ble han drept i en forferdelig bilulykke det meste er det mamma som har fortalt meg fordi pappa klarer ikke å snakke om det. øyene hans blir helt klare, stemmen blir svak og han begynner å skjelve. det er nesten rart å se på, pappa er kjempe snill men han har et tøft utseende selv om han har en litt stor mage. når han skal snakke om farfar er de eneste gangene jeg nesten har sett ham gråte ellers er det bare en gang jag har sett ham gråte skikkelig [I almsot cried my heart out, good bye happiness]

Annons

The photo has no tags

August 2010